210209: I'm _so_ blogging this.

Såhh.. Klokka er 2.20 på kvelden/morran/natta/whatever u want it to be og jeg får ikke sove. Kan det ha noe med at Julia og Cathrine pratet om norsk fisk og ninja-maneter på denne tiden igår natt? It might. Eller kanskje det har seg slik at det er en finfin ting som holder meg våken? Som en viss Sony Ericsson C902 som bare venter på at jeg skal komme løpende og kjøpe den med fars penger? Kan det være at jeg skal til Trønderland om en uke? Er jeg nervøs? Gleder jeg meg? Jeg gleder meg. Kanskje jeg har tenkt litt for mye på Spunk Ransom idag? Could be... Mest sannsynlig er det min gamle telefon som plager meg. Den som har tjent meg så trofast i to og et halvt år. Elsk på den. Den har ikke alltid vært like trofast. Og jeg tror det har vært et enveis-forhold... Jeg følte egentlig aldri noe annet enn kaldt hat fra den. Kanskje det var det jeg likte ved den? Det spiller vel ingen rolle nå... Nå som batteriet til min lovahh har rømt. Det ligger vel et sted i oppkjørselen til Tante Kine på Hamar. Midt i en hau med snø. Gud som jeg hater snø. Den barskingen av en telefon. Dere må ikke tro at en svær BMW, en natt ute i snøen eller en snøfreser tar knekken på den. For det gjør det virkelig ikke. ... True story. Den funker helt fint den. Når jeg låner mammas batteri. Så problemet er at snø-freseren skremte vettet av batteriet og det løp for livet. Derfor skal jeg få en flott ny telefon som jeg er super excited 'bout. Men jeg kommer til å savne min old skool Sony Ericsson K-something. <3>